Vekststudien i Bergen 1:
Vekststudien i Bergen 1 er et forskningsprosjekt som ble startet i 2003 og som blant annet har til hensikt å kartlegge og beskrive vekst- og vektutviklingen til norske barn. Det er samlet inn data fra over 8000 barn i alderen 0-19 år som er målt på helsestasjoner, barnehager og skoler i Bergen kommune i perioden 2003-6. Du kan lese mer om forskningsprosjektet her.
Vekstkurver:
Det er utarbeidet nye vekstkurver for norske barn i alderen 0-19 år med utgangspunkt i datamaterialet fra Vekststudien i Bergen 1 og Medisinsk fødselsregister. Kurvene er anbefalt av Helsedirektoratet for bruk i Norge (Nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling i helsestasjons og skolehelsetjenesten (2011), IS-1736). Norske skolebarn er høyere i dag enn det tidligere vekstreferanser viser. Vekt i forhold til høyde har også økt. Du kan lese mer om kurvene her og laste dem ned her.
Vekststudien i Bergen 2:
I 2003-6 gjennomførte vi «Vekststudien i Bergen 1» som gjorde det mulig å tegne vekstkurver som er brukt i hele landet. Datainnsamlingen til Vekststudien i Bergen 2, en studie for å utforske pubertetsutviklingen til norske barn, ble utført i perioden januar – juni 2016. Kunnskap om pubertetsutviklingen blant norske barn er svært begrenset, noe som er problematisk når en skal vurdere om et barn har for tidlig eller har for sen utvikling (da trenger vi informasjon om hva som er normalt). I andre land, for eksempel Danmark og USA, har en de siste årene funnet tegn på at pubertetsutviklingen starter tidligere nå enn før. Det er uklart hva dette skyldes. Det er mulig at barn går tidligere i pubertet pga endret kroppssammensetning (økt fettvev) eller stoffer i omgivelsene (såkalte hormonhermere) som kan påvirke utviklingen. Tidlig pubertetsutvikling kan være uheldig og øke risikoen for overvekt og høyt kolesterol senere i livet. I tillegg har noen studier vist assosiasjoner mellom for tidlig pubertet og enkelte kreftformer. Hensikten med studien er derfor å kartlegge normal pubertetsutvikling hos norske barn ved å vurdere vekst og utvikling, måling av hormoner i blod og spytt, og å kartlegge de genene som er involvert. Vi ønsker også å skaffe gode objektive mål på denne utviklingen ved hjelp av ultralyd. I tillegg vil en undersøke faktorer som kan påvirke utviklingen med vurdering av kroppssammensetning og forekomsten av hormonhermere i kroppen.
Høyde, vekt, hudfold og mageomfang ble målt hos alle barn og ungdommen som ble inkludert i studien. Undersøkelsene ble utført på tilfeldig utvalgte skoler i Bergen kommune. En kvinnelig sykepleier målte størrelsen av brystkjertlene med ultralyd hos jentene og en mannlig radiograf målte størrelsen av testiklene hos guttene, også med ultralyd. Utvikling av kjønnshår ble registrert. En ble godt dekket til under undersøkelsene. I tillegg ble kroppssammensetningen målt med bioimpetanse, et utstyr som måler hvor mye muskler, knokler og fett det er i kroppen. I etterkant av dette ble det tatt blodprøve og spyttprøve for foreldre/foresatte fylte ut et spørreskjema.
Avsluttet og pågående arbeid:
To PhD-avhandlinger (Ninnie H. B. Oehme , og Ingvild Særvold Bruserud) er fullført (i 2021 og 2020), og én postdok (André Madsen) har avsluttet sitt arbeid med utgangspunkt i datamaterialet fra Vekststudien i Bergen 2. På nåværende tidspunkt (2023) er det 2 Phd-kandidater som er tilknyttet Vekststudien i Bergen 2, og én postdok.
Pubertet hos gutter:
Oehme N et al. Ultrasound-based measurements of testicular volume in 6- to 16-year-old boys — intra- and interobserver agreement and comparison with Prader orchidometry. Pediatric Radiology 2018.
Sammendrag: Den vanligste metoden for å vurdere testikkelstørrelsen til gutter er ved bruk av et Prader orkidometer. Vi ønsket å bruke ultralyd for å få et bedre og mer direkte mål på testikkelstørrelsen. Vi undersøkte repeterbarheten og variasjonen av ultralydmålingene ved at én undersøker undersøkte testikkelstørrelsen to ganger på én og samme gutt, og at en annen undersøker undersøkte den samme gutten én gang. Dette gjorde vi på 57 gutter. Vi fant en relativt liten gjennomsnittlig forskjell mellom målingene gjort av samme undersøker og mellom målingene gjort av to ulike undersøkere. Resultatet vårt viser at ultralyd er en god undersøkelsesmetode å bruke på gruppenivå, og at på individnivå er det ønskelig at det er samme undersøker som undersøker det samme barnet ved kontroller.
Oehme N et al. Reference data for testicular volume measured with ultrasound and pubic hair in Norwegian boys are comparable with Northern European populations. Acta Paediatr 2020.
Sammendrag: Vekststudien i Bergen 2 er den første studien i Norge som ser på pubertetsutviklingen til norske gutter. Med data fra 514 gutter har vi utarbeidet pubertetsreferanser for gutter i alderen 6-16 år. Guttene starter puberteten når minst én av testiklene når et volum på 2,7 ml målt med ultralyd. Dette skjedde ved en gjennomsnittlig alder på 11,7 år. Siden variasjonen er stor mellom enkeltindivider er normal pubertetsstart for gutter definert til å starte en gang mellom 9 og 14,5 år. Vi undersøkte også når guttene fikk kjønnsbehåring og det skjedde gjennomsnittlig ved 11,8 års alder.
Da det ikke finnes data for pubertetsstart i Norge fra før, er det vanskelig å si om norske gutter kommer tidligere i puberteten enn før. Sammenlikner vi våre funn med studier fra andre land, for eksempel Danmark og Nederland, ser vi at de norske guttene starter puberteten sin omtrent likt som dem.
Madsen A et al. Testicular ultrasound to stratify hormone references in a cross-sectional Norwegian study of male puberty. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism (JCEM) 2019.
Sammendrag: Testosteron produseres av testikler under modning i puberteten, og blodnivå av testosteron kan brukes som en biomarkør for å vurdere avvikende pubertetsutvikling. Artikkelen presenterer data fra ultralyd-målinger av testikkelvolum og nivå av ulike pubertetshormoner fra over 400 gutter i alderen 6-16 år. Vi viser at testosteron-nivå i pubertale gutter korrelerer bedre med guttenes testikkelvolum enn alder. Dette er den første artikkelen med statistisk holdbar styrke til å innrette og inndele referanseområder etter testikkelvolum, i motsetning til alder.
Referanseområder for pubertetshormoner er et viktig diagnostisk redskap i pediatrien, men hittil har det forelagt mangelfulle normalområder for friske barn under 18 år. Med Vekststudien i Bergen 2 etablerer vi referanser basert på blodprøver fra den representative barnepopulasjonen i Norge. Dette arbeidet vil forbedre sykehusets referanser for hormonelle prøver (analyseoversikten.no) i samarbeid med Medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF, tidligere Hormonlaboratoriet).
Pubertet hos jenter:
Bruserud IS. Ultrasound assessment of pubertal breast development in girls: intra- and interobserver agreement. Pediatr Radiol 2018.
Sammendrag: Repeterbarhet og variasjon ved bruk av ultralyd som en ny metode for å kategorisere og måle brystutviklingen gjennom puberteten ble testet ved at brystene til 57 jenter ble vurdert av to undersøkere. Å kategorisere brystet utseende på en skala fra 0 til 5 viste stor grad av enighet mellom undersøkerne, og for én undersøker. Direkte mål viste seg å være upresise.
Bruserud IS et al. References for Ultrasound Staging of Breast Maturation, Tanner Breast Staging, Pubic Hair, and Menarche in Norwegian Girls. JCEM 2020.
Sammendrag: Med data fra Vekststudien i Bergen 2, er de første referansene for pubertet utarbeidet for 6 til 16 år gamle jenter for utvikling av bryster (vurdert med Tanner Bryst stadie (n=700) og med ultralyd (n=696)), data om første menstruasjon (menarke, n=643), og pubesbehåring (Tanner PH, n=372). Jentene startet brystutviklingen ved median alder 10.4 år, mens alderen var 10.2 år med Ultralydbasert vurdering. Første menstruasjon hadde jentene ved median alder 12.7 år, og pubesbehåringen startet ved 10.9 års alder. Det finnes ikke data for pubertetsstart i Norge fra før, men alderen for når brystutviklingen startet er verken tidligere eller senere enn det som er observert i andre nordeuropeiske land. Alderen for første menstruasjon viste en signifikant nedgang siden Vekststudien i Bergen 1, for denne sammenligningen var det kun de norske jentene som var med. De nye referansene for pubertetsutvikling avspeiler pubertetsutviklingen hos norske jenter og kan erstatte de eksisterende pubertetskurvene som i dag baserer seg på en dansk studie fra 90-tallet.