Arkiv for kategorien ‘Forskningsprosjekt’

Prosjektoversikt

s√łndag 27. juli, 2014

Ledelse

P√©tur B. J√ļl√≠usson (daglig ansvar)
Robert Bjerknes
Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen; Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, Bergen

Samarbeidspartnere

Leuven, Belgia

Mathieu Roelants
Environment and Health / Youth Health Care, Department of Public Health and Primary Care, KU Leuven – University of Leuven

Bergen

Geir Egil Eide
Kompetansesenter for klinisk forskning, Haukeland universitetssykehus

PhD-stipendiater

Bente Brannsether Ellingsen
Barneavdelingen, Stavanger Universitetssykehus

Hege Kristiansen
Barneavdelingen, F√łrde Sentralsykehus

Bakgrunn

Barns vekst og utvikling er dynamisk og reflekterer til dels omgivelsene. Sekul√¶re trender i barns lengdevekst og slutth√łyde har v√¶rt beskrevet de siste hundre √•r og gjenspeiler bedre trivsel, forbedret ern√¶ring og f√¶rre infeksjoner (1). Oppdatert kunnskap om vekst- og vektparametere er viktig for alt helsearbeid med barn og unge, b√•de for √• kunne f√łlge opp det enkelte barnet og for √• f√łlge trender i barnebefolkningen. P√• individbasis gjelder dette problemstillinger som lav eller stor h√łyde, unormale kroppsproporsjoner, pubertetsutvikling, samt over- eller undervekt. P√• populasjonsbasis gjelder det bl.a. sp√łrsm√•l om det foreligger uheldige endringer i vekt hos barnebefolkningen som b√łr utl√łse samfunnsmessige tiltak.

De f√łrste norske samlede vekstkurver ble konstruert av Sundal p√• basis av m√•linger av hodeomkrets utf√łrt i Oslo i 1949 (2), og m√•linger av h√łyde og vekt innsamlet i Bergen i perioden 1950-6 (3). I 1971-4 fulgte Waaler dette opp med en studie av 3-17 √•r gamle barn i Bergen som dannet grunnlaget for dagens prosentilkurver for lengde, vekt og hodeomkrets hos barn eldre enn fire √•r (4, 5). Dagens referanser for barn i alderen 0-4 √•r kommer fra SYSBARN-unders√łkelsen utf√łrt i Oslo og Hedmark i 1982-4, samt data fra Medisinsk f√łdselsregister (6). De gjeldende norske referansene er derfor basert p√• m√•linger utf√łrt for 23-36 √•r siden.

Det har tilkommet en bekymringsfull √łkning i overvekt og fedme de siste ti√•rene i utviklede land, en tendens som man n√• ogs√• kan se i utviklingsland. Prevalensen av overvekt er blitt 2-3 doblet de siste √•r i USA og Europa og den ligger n√• mellom 12% og 20% hos barn i alderen 7-11 √•r i Nord- og Vest-Europeiske land (7, 8, 9). Fedme er et alvorlig helseproblem allerede i barnealder og barneovervekt er relatert til √łkt morbiditet og mortalitet i voksen alder (10, 11, 12).

√ėkningen i antall barn med overvekt og fedme viser viktigheten av gode klinisk verkt√ły for √• vurdere overvekt og fedme. Dagens referanser har kun vekt-mot-h√łyde kurve samtidig som kroppmasseindeks (body mass indeks, kg/m2, (KMI)) er blitt internasjonalt anbefalt til bruk for √• vurdere graden overvekt og fedme. KMI-kurver for barne- og ungdomspopulasjonen har manglet i Norge, men er n√• laget for f√łrste gang i regi av Vekststudien i Bergen.

Hensikt

  1. Skaffe informasjon over lengde/h√łyde og kroppsproporsjoner. Det sistnevnte inneb√¶rer m√•linger av sitteh√łyde, armspenn, hodeomkrets, underarmslengde og legglengde.
  2. Skaffe informasjon over forekomsten av overvekt og fedme hos norske barn og unge, sammenligne målinger av kroppsmasseindeks (kg/m2), hudfolder og mageomfang.
  3. Skaffe informasjon om tilveksthastighet.
  4. Kartlegge faktorer som kan påvirke vekst- og vektutvikling hos norske barn.
  5. Utforme klinisk relevante prosentil/SD kurver for en rekke vekstparametere.

Materiale og metode

Design

  1. Tverrsnittsunders√łkelse for √• kartlegge vekst- og vektparametere. Denne ble gjennomf√łrt i perioden november 2003 til desember 2006. F√łlgende m√•linger ble gjort:
    • Lengde/h√łyde og vekt hos 0-19 √•r gamle barn
    • Hodeomkrets hos 0-15 √•r gamle barn
    • Sitteh√łyde og mageomfang hos 4-19 √•r gamle barn
    • Armspenn, hudfolder, underarms- og legglengde hos 4-15 √•r gamle barn
  2. Longitudinell unders√łkelse for √• kartlegge tilveksthastighet. Omtrent halvparten av barna i alderen 6-18 √•r ble m√•lt ett √•r senere ‚Äď da kun m√•ling av h√łyde og vekt. Datainnsamlingen ble gjennomf√łrt i perioden 2004-2006.
  3. Kartlegging av faktorer som kan p√•virke vekst- og vektutvikling. I denne delen av studien utf√łres en sp√łrreunders√łkelse og kobling av dataene opp mot eksisterende databaser. Sp√łrreunders√łkelsen ble gjennomf√łrt i 2006 og 2007. Svarprosenten var 67%. Sp√łrreunders√łkelsen inneholder 38 sp√łrsm√•l til alle foresatte som hadde barn med alder under 15 √•r p√• m√•letidspunktet.
  4. Utforming av klinisk relevante vekstkurver.

Barnepopulasjonen

Tverrsnittsunders√łkelsen ble gjennomf√łrt i perioden november 2003 til desember 2006 da til sammen 8312 barn i alderen 0-19 √•r ble inkludert og m√•lt. Barna ble rekruttert fra Bergen basert p√• tilfeldig stratifisert utvelgelse av helsestasjoner (n = 8), barnehager (n = 34) og skoler (n = 24, derav 19 barne- og/eller ungdomsskoler og 5 videreg√•ende skoler). Alle barn ble invitert til √• delta, men kun barn der det forel√• skriftlig samtykke fra foreldrene og/eller barna om deltakelse, ble m√•lt. P√• helsestasjonene ble rundt 98 % av tilgjengelige barn m√•lt. Deltakelsesprosenten var 57 % i barnehagene, 69 % i barneskolene (1. ‚Äď 7. skoletrinn), 53 % i ungdomsskolene (8. ‚Äď 10. trinn) og i de videreg√•ende skolene (1. ‚Äď 3. trinn) 45 %. Deltidsplass i barnehage, aktiviteter i barnehagen eller p√• skolen m√•ledagen, reiser og sykefrav√¶r var alle faktorer som p√•virket oppslutningen i tillegg til at noen ikke √łnsket √• delta.

Målingene (13)

Barna ble m√•lt av helses√łstere ansatt i studien p√• helsestasjonene, mens barna i barnehagene og p√• skolene ble m√•lt av studiesykepleiere som arbeidet i team, to og to sammen. M√•lingene, utf√łrt mellom kl. 08.30 og 13.00, ble f√łrt direkte inn p√• b√¶rbar datamaskin.

Liggende lengde ble m√•lt opp til to √•rs alder med Harpenden Infant Measuring Table¬ģ. Barna ble m√•lt uten bleie. Hodet ble holdt av foreldre inntil hodeplaten, s√•ledes at den nedre orbitakanten l√• vertikalt i plan med √łre√•pningen. Begge bena ble holdt utstrakt av helses√łster, og den flyttbare platen f√łrt opp til fots√•lene.

H√łyde ble m√•lt st√•ende fra og med to √•rs alder med Holtain Portable Stadiometer¬ģ. Barna ble m√•lt avkledd, men med truse og T-skjorte p√•. M√•lingen ble utf√łrt uten sko og str√łmper for √• se om fotstillingen var riktig og h√¶lene ikke l√łftet fra gulvet. Barna ble m√•lt med f√łttene sammen og med h√¶lene, setet og skuldrene inntil m√•leren. Dersom h√•ret var tykt, ble det lagt et lett trykk p√• hodeplaten. Barna ble bedt om “√• st√• rett” og m√•lingen ble tatt i normal respirasjon. Hodestillingen var slik at nedre orbitakant l√• i horisontalt plan med √łre√•pningen.

Vekt ble m√•lt p√• helsestasjonen uten bleie med digital spebarnsvekt (Seca¬ģ). I barnehagene og p√• skolene ble vekten m√•lt med truse og evt. BH p√• med digital personvekt (Seca¬ģ).

Ved m√•ling av hodeomkrets ble st√łrste hodeomkrets m√•lt med m√•leband av metall (Lufkin¬ģ).

Kvalitetskontroll

Ved starten av hver m√•ledag ble m√•leutstyr, h√łyde og lengdem√•lere, kontrollert. Personvekter p√• helsestasjonene ble kontrollert to ganger √•rlig og p√• skolen eller i barnehagen hver gang de ble flyttet (til ny skole/barnehage). To ganger √•rlig deltok alle m√•lere i felles m√•le√łkt hvor 10 barn ble m√•lt to ganger av alle m√•lere. M√•lepresisjonen til m√•lere ble vurdert samt variasjonen mellom m√•lere.

Statistiske analyser

Det ble utf√łrt beregninger av utvalgsst√łrrelse p√• grunnlag av √łnsket statistisk styrke. Prosentilkurver ble utarbeidet med LMS-metoden (14). Dataene er for √łvrig analysert med programvarene SPSS, STATA og R.

Relevante hovedresultater

  1. √ėkning i vekt mot h√łyde hos barn og unge(15). Blant barna i alderstrinnene 4-16 √•r er forekomsten av overvekt og fedme 12,5 % og 2,1 % hos guttene, og 14,8 % og 2,9 % hos jentene ( jfr. IOTF-cut-offs). Sammenlignet med tall fra 1970-√•rene er 8 % av guttene og 7,2 % av jentene over 97,5-prosentilen i vekt-mot-h√łyde fra 1971-4. Forskjellene er st√łrst i √łverste prosentilene, mens de laveste er uforandret. Vekst√łkningen rammer derfor stort sett en undergruppe i den norske barnebefolkningen. Studien viser ogs√• √łkning i hudfolder. Kun etnisk norske barn inngikk i denne analysen for √• gj√łre den sammenlignbar med tallene fra 1970-tallet.
  2. Nye vekstkurver for norske barn i alderen 0-19 √•r(16). P√• grunnlag av datamaterialet fra Vekststudien i Bergen er det utarbeidet nye prosentilkurver for alderen 0-12 m√•neder (hhv. hodeomkrets, lengde og vekt mot alder), 1-5 √•r (hhv. hodeomkrets, lengde/h√łyde og vekt mot alder), 4-19 √•r (hhv. h√łyde og vekt mot alder) og 2-19 √•r (kroppsmasseindeks (KMI) mot alder). P√• kurvene er det lagt inn gr√• felt som definerer omr√•det mellom median +2,0 til +2,5 standardavvik (s) og omr√•det mellom median ‚Äď2,0 til ‚Äď2,5 s. P√• KMI-kurven er det angitt grenseverdier for overvekt, fedme og undervekt. De nye kurvene avspeiler veksten hos dagens norske barnebefolkning og kan erstatte de eksisterende vekstkurver n√•r vekst- og vektutvikling skal f√łlges i prim√¶r- eller spesialisthelsetjenesten.
  3. De nye kurvene sammenlignet med eksisterende norske referanse (16). Dagens barn i alderen 0-4 √•r har lengde/h√łyde og vekt som kun er marginalt endret fra eksisterende vekstkurvene. For eldre barn foreligger derimot en √łkning i 50-prosentilen for h√łyde med opp til 3,4 cm hos gutter og 2,5 cm hos jenter. For barn over 4 √•r har vekt i forhold til h√łyde ogs√• √łkt, og spesielt gjelder dette √łverste prosentilene. Sekul√¶re veksttrender gjenspeiler behovet for nye vekstkurver.
  4. De nye kurvene sammenlignet med internasjonale vekstkurver fra WHO for alderen 0-5√•r (16). Kurvene til dagens norske barn ligger over WHO-kurvene for f√łdselsvekt, lengde/h√łyde, vekt og hodeomkrets for aldersgruppen 6 mnd til 5 √•rs alder, noe som kan gjenspeile foreskjeller i omgivelsene eller vekstpotensialet mellom populasjonene. Disse forskjellende var framdeles tilstede hos de norske barna som ble brystern√¶rte etter retningslinjene av m√łdre som ikke r√łykte. (17)
  5. P√•r√łrendes oppfatning av barnas vekst (18). P√•r√łrende ble stillt sp√łrsm√•l om hvordan de oppfattet barnas vekt. Svarene ble s√• sammenlignet med m√•lte verdier av barna (h√łyde og vekt med beregnelse av BMI). 71.2 % av foreldrene til barna med overvekt eller fedme oppfattet sine barn som normalvektige. I forskolealder var dette tallet litt over 90%. Slik “blindhet” ovenfor avvikende vektutvikling er ogs√• kjent blant helsepersonell. Funnene illustrerer viktigheten av regelmessige m√•linger av vekt og h√łyde hos barn og unge.
  6. Mageomfang og mage-for-h√łyde ratio hos barn 4-18 √•r (19).¬†For f√łrste gang er det publisert vekstmodeller for norske barns mageomfang og mageomfang-for-h√łyde ratio og laget percentiler som er alders og kj√łnnsjustert. Grenseverdier for mageomfang som best assosierer til IOTF-definert (basert p√• KMI) overvekt og fedme.¬† Norske barn ligger i et nedre omr√•de n√•r mageomfang er sammenlignet med tall¬†fra USA og flere land i Europa. Vi ser i likhet med mange andre land at gutter har tendens til √•ha st√łrre bukomfang enn jenter.
  7. Hudfolder hos barn 4-16 √•r (20). Oppdaterte referanseverdier med¬†prosentiler for triceps og subscapularis¬†hudfolder og p√• samme m√•te som for bukomfang beskrevet hvilken verdi (cut-off) som assosierer best til IOTF definert overvekt og fedme. Vi finner at jenter har mer underhudsfett enn gutter fra tidlig alder, overensstemmende med funn fra andre land. Tidligere arbeid fra Vekststudien har vist at norske barns hudfolder har √łkt mer siden 70-tallet enn vekt for h√łyde. Dette kan bety at fettmengden √łker hos norske barn p√• bekostning av muskulatur eller skjelettmengde.

Referanser

1. Werner B. Sekulära förändringer i kroppslängd. Pediatrisk Endokrinologi 2008;22:6-15.
2. Sundal A. Hodets st√łrste omkrets hos barn fra f√łdselen til syv √•rs alder. Tidsskr Nor L√¶gefor 1949;69:688-89.
3. Sundal A. The norms for height (length) and weight in healthy Norwegian children from birth to 15 years of age. Bergen: Universitetet i Bergen; 1957.
4. Waaler PE. Anthropometric studies in Norwegian children. Acta Paediatr Scand Suppl 1983;308:1-41.
5. Knudtzon J, Waaler PE, Skjaerven R, Solberg LK, Steen J. [New Norwegian percentage charts for height, weight and head circumference for age groups 0-17 years]. Tidsskr Nor Lægeforen 1988;108:2125-35.
6. Knudtzon J, Waaler PE, Solberg LK, Grieg E, Skjaerven R, Steen J, et al. [Height, weight and head circumference of 0-4 year-old children. Data based on the SYSBARN registration and medical register of births]. Tidsskr Nor lægeforen 1988;108:2136-42.
7. Ebbeling CB, Pawlak DB, Ludwig DS. Childhood obesity: public-health crisis, common sense cure. Lancet 2002;360:473-82.
8. Chinn S, Rona RJ. Prevalence and trends in overweight and obesity in three cross sectional studies of British Children, 1974-94. BMJ 2001;322:24-6.
9. Fredriks AM, van Buuren S, Wit JM, Verloove-Vanhorick SP. Body index measurements in 1996-7 compared with 1980. Arch Dis Child 2000;82:107-12.
10. Whitaker RC, Pepe MS, Wright JA, Seidel KD, Dietz WH. Early adiposity rebound and the risk of adult obesity. Pediatrics 1998;101:E5.
11. Engeland A, Bjorge T, Sogaard AJ, Tverdal A. Body mass index in adolescence in relation to total mortality: 32-year follow-up of 227,000 Norwegian boys and girls. Am J Epidemiol 2003;157:517-23.
12. Sayer AA, Syddall HE, Dennison EM, Gilbody HJ, Duggleby SL, Cooper C, et al. Birth weight, weight at 1 y of age, and body composition in older men: findings from the Hertfordshire Cohort Study. American J Clin Nutr 2004;80:199-203.
13. Juliusson P, Vinsjansen S, Nilsen B, Sælensminde H, Vågset R, Eide G, et al. Måling av vekst og vekt: En oversikt over anbefalte teknikker. Pediatrisk Endokrinologi 2005;19:23-9.
14. Cole TJ. The LMS method for constructing normalized growth standards. Eur J Clin Nutr. 1990;44:45-60.
15. Juliusson P, Roelants M, Eide G, Hauspie R, Waaler P, Bjerknes R. Overweight and obesity in Norwegian children: Secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 2007;96:1333-7.
16. J√ļl√≠usson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Brknes R. Vekstkurver for norske barn. Tidsskr Nor Legefor ¬†2009;129:281-6.
17. J√ļl√≠usson PB,¬†Roelants M, Hoppenbrouwers K,¬†Hauspie R,¬†Bjerknes R. Growth of Belgian and Norwegian children compared to the WHO growth standards: Prevalence below ‚Äď2 and above +2 standard deviations and the effect of breastfeeding. Arch Dis Child 2011;96:916-21
18. J√ļl√≠usson PB, Roelants M, Markestad T, Bjerknes R. Parental perception of overweight and underweight in children and adolescents. Acta Paediatr 2011;100:260-5.
19. Brannsether B, Roelants M, Bjerknes R, J√ļl√≠usson PB. Waist circumference and waist-for-height ratio in Norwegian children 4-18 years ‚Äď reference values and cut-off levels. Acta Paediatrica 2011;100:1576-82.
20. Brannsether B, Roelants M, Bjerknes R, J√ļl√≠usson PB. References and cut-offs for triceps and subscapularis skinfolds in Norwegian children 4-16 years of age. Eur J Clin Nutr 2013;67:928-33.