Arkiv for kategorien ‘Forskningsprosjekt’

Prosjektoversikt

sĂžndag 29. mai, 2011

Leder/daglig ansvar

PĂ©tur B. JĂșlĂ­usson
Robert Bjerknes
Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen; Institutt for klinisk medisin, Seksjon for pediatri, Universitetet i Bergen, Bergen

Samarbeidspartnere

Brussel

Mathieu Roelants
Roland Hauspie
Vrije Universiteit Brussel, Laboratory for Anthropogenetics, Brussel, Belgia

Bergen

Geir Egil Eide
Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for epidemiologi og medisinsk statistikk, Universitetet i Bergen

Dag Moster
Locus for registerepidemiologi, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen

Stavanger

Bente Brannsether Ellingsen
Barneavdelingen, Stavanger Universitetssykehus

FĂžrde

Hege Kristiansen
Barneavdelingen, FĂžrde Sentralsykehus

KĂžbenhavn

Anders Juul
Afdeling for VÊkst og Reproduktion GR, Rigshospitalet, KÞbenhavns Universitet, KÞbenhavn Ø, Danmark

Bakgrunn

Barns vekst og utvikling er dynamisk og reflekterer til dels omgivelsene. SekulÊre trender i barns lengdevekst og slutthÞyde har vÊrt beskrevet de siste hundre Är og gjenspeiler bedre trivsel, forbedret ernÊring og fÊrre infeksjoner (1). Oppdatert kunnskap om vekst- og vektparametere er viktig for alt helsearbeid med barn og unge, bÄde for Ä kunne fÞlge opp det enkelte barnet og for Ä fÞlge trender i barnebefolkningen. PÄ individbasis gjelder dette problemstillinger som lav eller stor hÞyde, unormale kroppsproporsjoner, pubertetsutvikling, samt over- eller undervekt. PÄ populasjonsbasis gjelder det bl.a. spÞrsmÄl om det foreligger uheldige endringer i vekt hos barnebefolkningen som bÞr utlÞse samfunnsmessige tiltak.

De fÞrste norske samlede vekstkurver ble konstruert av Sundal pÄ basis av mÄlinger av hodeomkrets utfÞrt i Oslo i 1949 (2), og mÄlinger av hÞyde og vekt innsamlet i Bergen i perioden 1950-6 (3). I 1971-4 fulgte Waaler dette opp med en studie av 3-17 Är gamle barn i Bergen som dannet grunnlaget for dagens prosentilkurver for lengde, vekt og hodeomkrets hos barn eldre enn fire Är (4, 5). Dagens referanser for barn i alderen 0-4 Är kommer fra SYSBARN-undersÞkelsen utfÞrt i Oslo og Hedmark i 1982-4, samt data fra Medisinsk fÞdselsregister (6). De gjeldende norske referansene er derfor basert pÄ mÄlinger utfÞrt for 23-36 Är siden.

Det har tilkommet en bekymringsfull Þkning i overvekt og fedme de siste tiÄrene i utviklede land, en tendens som man nÄ ogsÄ kan se i utviklingsland. Prevalensen av overvekt er blitt 2-3 doblet de siste Är i USA og Europa og den ligger nÄ mellom 12% og 20% hos barn i alderen 7-11 Är i Nord- og Vest-Europeiske land (7, 8, 9). Fedme er et alvorlig helseproblem allerede i barnealder og barneovervekt er relatert til Þkt morbiditet og mortalitet i voksen alder (10, 11, 12).

Økningen i antall barn med overvekt og fedme viser viktigheten av gode klinisk verktÞy for Ä vurdere overvekt og fedme. Dagens referanser har kun vekt-mot-hÞyde kurve samtidig som kroppmasseindeks (body mass indeks, kg/m2, (KMI)) er blitt internasjonalt anbefalt til bruk for Ä vurdere graden overvekt og fedme. KMI-kurver for barne- og ungdomspopulasjonen har manglet i Norge, men er nÄ laget for fÞrste gang i regi av Vekststudien i Bergen.

Hensikt

  1. Skaffe informasjon over lengde/hÞyde og kroppsproporsjoner. Det sistnevnte innebÊrer mÄlinger av sittehÞyde, armspenn, hodeomkrets, underarmslengde og legglengde.
  2. Skaffe informasjon over forekomsten av overvekt og fedme hos norske barn og unge, sammenligne mÄlinger av kroppsmasseindeks (kg/m2), hudfolder og mageomfang.
  3. Skaffe informasjon om tilveksthastighet.
  4. Kartlegge faktorer som kan pÄvirke vekst- og vektutvikling hos norske barn.
  5. Utforme klinisk relevante prosentil/SD kurver for en rekke vekstparametere.

Materiale og metode

Design

  1. TverrsnittsundersÞkelse for Ä kartlegge vekst- og vektparametere. Denne ble gjennomfÞrt i perioden november 2003 til desember 2006. FÞlgende mÄlinger ble gjort:
    • Lengde/hĂžyde og vekt hos 0-19 Ă„r gamle barn
    • Hodeomkrets hos 0-15 Ă„r gamle barn
    • SittehĂžyde og mageomfang hos 4-19 Ă„r gamle barn
    • Armspenn, hudfolder, underarms- og legglengde hos 4-15 Ă„r gamle barn
  2. Longitudinell undersĂžkelse for Ă„ kartlegge tilveksthastighet. Omtrent halvparten av barna i alderen 6-18 Ă„r ble mĂ„lt ett Ă„r senere – da kun mĂ„ling av hĂžyde og vekt. Datainnsamlingen ble gjennomfĂžrt i perioden 2004-2006.
  3. Kartlegging av faktorer som kan pÄvirke vekst- og vektutvikling. I denne delen av studien utfÞres en spÞrreundersÞkelse og kobling av dataene opp mot eksisterende databaser. SpÞrreundersÞkelsen ble gjennomfÞrt i 2006 og 2007. Svarprosenten var 67%. SpÞrreundersÞkelsen inneholder 38 spÞrsmÄl til alle foresatte som hadde barn med alder under 15 Är pÄ mÄletidspunktet.
  4. Utforming av klinisk relevante vekstkurver.

Barnepopulasjonen.

TverrsnittsundersĂžkelsen ble gjennomfĂžrt i perioden november 2003 til desember 2006 da til sammen 8312 barn i alderen 0-19 Ă„r ble inkludert og mĂ„lt. Barna ble rekruttert fra Bergen basert pĂ„ tilfeldig stratifisert utvelgelse av helsestasjoner (n = 8), barnehager (n = 34) og skoler (n = 24, derav 19 barne- og/eller ungdomsskoler og 5 videregĂ„ende skoler). Alle barn ble invitert til Ă„ delta, men kun barn der det forelĂ„ skriftlig samtykke fra foreldrene og/eller barna om deltakelse, ble mĂ„lt. PĂ„ helsestasjonene ble rundt 98 % av tilgjengelige barn mĂ„lt. Deltakelsesprosenten var 57 % i barnehagene, 69 % i barneskolene (1. – 7. skoletrinn), 53 % i ungdomsskolene (8. – 10. trinn) og i de videregĂ„ende skolene (1. – 3. trinn) 45 %. Deltidsplass i barnehage, aktiviteter i barnehagen eller pĂ„ skolen mĂ„ledagen, reiser og sykefravĂŠr var alle faktorer som pĂ„virket oppslutningen i tillegg til at noen ikke Ăžnsket Ă„ delta.

MĂ„lingene (13)

Barna ble mÄlt av helsesÞstere ansatt i studien pÄ helsestasjonene, mens barna i barnehagene og pÄ skolene ble mÄlt av studiesykepleiere som arbeidet i team, to og to sammen. MÄlingene, utfÞrt mellom kl. 08.30 og 13.00, ble fÞrt direkte inn pÄ bÊrbar datamaskin.

Liggende lengde ble mÄlt opp til to Ärs alder med Harpenden Infant Measuring TableŸ. Barna ble mÄlt uten bleie. Hodet ble holdt av foreldre inntil hodeplaten, sÄledes at den nedre orbitakanten lÄ vertikalt i plan med ÞreÄpningen. Begge bena ble holdt utstrakt av helsesÞster, og den flyttbare platen fÞrt opp til fotsÄlene.

HĂžyde ble mĂ„lt stĂ„ende fra og med to Ă„rs alder med Holtain Portable StadiometerÂź. Barna ble mĂ„lt avkledd, men med truse og T-skjorte pĂ„. MĂ„lingen ble utfĂžrt uten sko og strĂžmper for Ă„ se om fotstillingen var riktig og hĂŠlene ikke lĂžftet fra gulvet. Barna ble mĂ„lt med fĂžttene sammen og med hĂŠlene, setet og skuldrene inntil mĂ„leren. Dersom hĂ„ret var tykt, ble det lagt et lett trykk pĂ„ hodeplaten. Barna ble bedt om “Ă„ stĂ„ rett” og mĂ„lingen ble tatt i normal respirasjon. Hodestillingen var slik at nedre orbitakant lĂ„ i horisontalt plan med ĂžreĂ„pningen.

Vekt ble mÄlt pÄ helsestasjonen uten bleie med digital spebarnsvekt (SecaŸ). I barnehagene og pÄ skolene ble vekten mÄlt med truse og evt. BH pÄ med digital personvekt (SecaŸ).

Ved mÄling av hodeomkrets ble stÞrste hodeomkrets mÄlt med mÄleband av metall (LufkinŸ).

Kvalitetskontroll

Ved starten av hver mÄledag ble mÄleutstyr, hÞyde og lengdemÄlere, kontrollert. Personvekter pÄ helsestasjonene ble kontrollert to ganger Ärlig og pÄ skolen eller i barnehagen hver gang de ble flyttet (til ny skole/barnehage). To ganger Ärlig deltok alle mÄlere i felles mÄleÞkt hvor 10 barn ble mÄlt to ganger av alle mÄlere. MÄlepresisjonen til mÄlere ble vurdert samt variasjonen mellom mÄlere.

Statistiske analyser

Det ble utfÞrt beregninger av utvalgsstÞrrelse pÄ grunnlag av Þnsket statistisk styrke. Prosentilkurver ble utarbeidet med LMS-metoden (14). Dataene er for Þvrig analysert med programvarene SPSS, STATA og R.

Relevante hovedresultater

  1. Økning i vekt mot hÞyde hos barn og unge (15)
    Blant barna i alderstrinnene 4-16 Är er forekomsten av overvekt og fedme 12,5 % og 2,1 % hos guttene, og 14,8 % og 2,9 % hos jentene ( jfr. IOTF-cut-offs). Sammenlignet med tall fra 1970-Ärene er 8 % av guttene og 7,2 % av jentene over 97,5-prosentilen i vekt-mot-hÞyde fra 1971-4. Forskjellene er stÞrst i Þverste prosentilene, mens de laveste er uforandret. VekstÞkningen rammer derfor stort sett en undergruppe i den norske barnebefolkningen. Studien viser ogsÄ Þkning i hudfolder. Kun etnisk norske barn inngikk i denne analysen for Ä gjÞre den sammenlignbar med tallene fra 1970-tallet.
  2. Nye vekstkurver for norske barn i alderen 0-19 Ă„r (16)
    PĂ„ grunnlag av datamaterialet fra Vekststudien i Bergen er det utarbeidet nye prosentilkurver for alderen 0-12 mĂ„neder (hhv. hodeomkrets, lengde og vekt mot alder), 1-5 Ă„r (hhv. hodeomkrets, lengde/hĂžyde og vekt mot alder), 4-19 Ă„r (hhv. hĂžyde og vekt mot alder) og 2-19 Ă„r (kroppsmasseindeks (KMI) mot alder). PĂ„ kurvene er det lagt inn grĂ„ felt som definerer omrĂ„det mellom median +2,0 til +2,5 standardavvik (s) og omrĂ„det mellom median –2,0 til –2,5 s. PĂ„ KMI-kurven er det angitt grenseverdier for overvekt, fedme og undervekt. De nye kurvene avspeiler veksten hos dagens norske barnebefolkning og kan erstatte de eksisterende vekstkurver nĂ„r vekst- og vektutvikling skal fĂžlges i primĂŠr- eller spesialisthelsetjenesten.
  3. De nye kurvene sammenlignet med eksisterende norske referanse (16)
    Dagens barn i alderen 0-4 Är har lengde/hÞyde og vekt som kun er marginalt endret fra eksisterende vekstkurvene. For eldre barn foreligger derimot en Þkning i 50-prosentilen for hÞyde med opp til 3,4 cm hos gutter og 2,5 cm hos jenter. For barn over 4 Är har vekt i forhold til hÞyde ogsÄ Þkt, og spesielt gjelder dette Þverste prosentilene. SekulÊre veksttrender gjenspeiler behovet for nye vekstkurver.
  4. De nye kurvene sammenlignet med internasjonale vekstkurver fra WHO for alderen 0-5 Ă„r (16)
    Kurvene til dagens norske barn ligger over WHO-kurvene for fĂždselsvekt, lengde/hĂžyde, vekt og hodeomkrets for aldersgruppen 6 mnd til 5 Ă„rs alder, noe som kan gjenspeile foreskjeller i omgivelsene eller vekstpotensialet mellom populasjonene. Disse forskjellende var framdeles tilstede hos de norske barna som ble brysternĂŠrte etter retningslinjene av mĂždre som ikke rĂžykte. (17)

Referanser


1. Werner B. SekulÀra förÀndringer i kroppslÀngd. Pediatrisk Endokrinologi 2008;22:6-15.

2. Sundal A. Hodets stĂžrste omkrets hos barn fra fĂždselen til syv Ă„rs alder. Tidsskr Nor LĂŠgefor 1949;69:688-89.

3. Sundal A. The norms for height (length) and weight in healthy Norwegian children from birth to 15 years of age. Bergen: Universitetet i Bergen; 1957.

4. Waaler PE. Anthropometric studies in Norwegian children. Acta Paediatr Scand Suppl 1983;308:1-41.

5. Knudtzon J, Waaler PE, Skjaerven R, Solberg LK, Steen J. [New Norwegian percentage charts for height, weight and head circumference for age groups 0-17 years]. Tidsskr Nor LĂŠgeforen 1988;108:2125-35.

6. Knudtzon J, Waaler PE, Solberg LK, Grieg E, Skjaerven R, Steen J, et al. [Height, weight and head circumference of 0-4 year-old children. Data based on the SYSBARN registration and medical register of births]. Tidsskr Nor lĂŠgeforen 1988;108:2136-42.

7. Ebbeling CB, Pawlak DB, Ludwig DS. Childhood obesity: public-health crisis, common sense cure. Lancet 2002;360:473-82.

8. Chinn S, Rona RJ. Prevalence and trends in overweight and obesity in three cross sectional studies of British Children, 1974-94. BMJ 2001;322:24-6.

9. Fredriks AM, van Buuren S, Wit JM, Verloove-Vanhorick SP. Body index measurements in 1996-7 compared with 1980. Arch Dis Child 2000;82:107-12.

10. Whitaker RC, Pepe MS, Wright JA, Seidel KD, Dietz WH. Early adiposity rebound and the risk of adult obesity. Pediatrics 1998;101:E5.

11. Engeland A, Bjorge T, Sogaard AJ, Tverdal A. Body mass index in adolescence in relation to total mortality: 32-year follow-up of 227,000 Norwegian boys and girls. Am J Epidemiol 2003;157:517-23.

12. Sayer AA, Syddall HE, Dennison EM, Gilbody HJ, Duggleby SL, Cooper C, et al. Birth weight, weight at 1 y of age, and body composition in older men: findings from the Hertfordshire Cohort Study. American J Clin Nutr 2004;80:199-203.

13. Juliusson P, Vinsjansen S, Nilsen B, SĂŠlensminde H, VĂ„gset R, Eide G, et al. MĂ„ling av vekst og vekt: En oversikt over anbefalte teknikker. Pediatrisk Endokrinologi 2005;19:23-9.

14. Cole TJ. The LMS method for constructing normalized growth standards. Eur J Clin Nutr. 1990;44:45-60.

15. Juliusson P, Roelants M, Eide G, Hauspie R, Waaler P, Bjerknes R. Overweight and obesity in Norwegian children: Secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 2007;96:1333-7.

16. JĂșlĂ­usson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Vekstkurver for norske barn. Tidsskr Nor Legefor  2009;129:281-6.

17. JĂșlĂ­usson PB, Roelants M, Hoppenbrouwers, Hauspie R, Bjerknes R. Growth of Belgian and Norwegian children compared to the WHO growth standards: prevalence below -2 and >2 SD and the effect of breastfeeding. Arch Dis Child 2010 Jun 3. [Epub ahead of print].