Kategoriarkiv: Forskningsprosjekt

Vekststudien i Bergen er et forskningsprosjekt som ble startet i 2003 og som blant annet har til hensikten å kartlegge og beskrive vekst- og vektutviklingen til norske barn. Det er samlet inn data fra over 8000 barn i alderen 0-19 år som er målt på helsestasjoner, barnehager og skoler i Bergen kommune.

Prosjektoversikt

Ledelse

Pétur B. Júlíusson (daglig ansvar)
Robert Bjerknes

Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen; Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, Bergen

Samarbeidspartnere

Leuven, Belgia

Mathieu Roelants

Environment and Health / Youth Health Care, Department of Public Health and Primary Care, KU Leuven – University of Leuven

Bergen

Geir Egil Eide

Kompetansesenter for klinisk forskning, Haukeland universitetssykehus

PhD-stipendiater

Bente Brannsether Ellingsen

Barneavdelingen, Stavanger Universitetssykehus

Hege Kristiansen

Barneavdelingen, Førde Sentralsykehus

Bakgrunn

Barns vekst og utvikling er dynamisk og reflekterer til dels omgivelsene. Sekulære trender i barns lengdevekst og slutthøyde har vært beskrevet de siste hundre år og gjenspeiler bedre trivsel, forbedret ernæring og færre infeksjoner (1). Oppdatert kunnskap om vekst- og vektparametere er viktig for alt helsearbeid med barn og unge, både for å kunne følge opp det enkelte barnet og for å følge trender i barnebefolkningen. På individbasis gjelder dette problemstillinger som lav eller stor høyde, unormale kroppsproporsjoner, pubertetsutvikling, samt over- eller undervekt. På populasjonsbasis gjelder det bl.a. spørsmål om det foreligger uheldige endringer i vekt hos barnebefolkningen som bør utløse samfunnsmessige tiltak.

De første norske samlede vekstkurver ble konstruert av Sundal på basis av målinger av hodeomkrets utført i Oslo i 1949 (2), og målinger av høyde og vekt innsamlet i Bergen i perioden 1950-6 (3). I 1971-4 fulgte Waaler dette opp med en studie av 3-17 år gamle barn i Bergen som dannet grunnlaget for dagens prosentilkurver for lengde, vekt og hodeomkrets hos barn eldre enn fire år (4, 5). Dagens referanser for barn i alderen 0-4 år kommer fra SYSBARN-undersøkelsen utført i Oslo og Hedmark i 1982-4, samt data fra Medisinsk fødselsregister (6). De gjeldende norske referansene er derfor basert på målinger utført for 23-36 år siden.

Det har tilkommet en bekymringsfull økning i overvekt og fedme de siste tiårene i utviklede land, en tendens som man nå også kan se i utviklingsland. Prevalensen av overvekt er blitt 2-3 doblet de siste år i USA og Europa og den ligger nå mellom 12% og 20% hos barn i alderen 7-11 år i Nord- og Vest-Europeiske land (7, 8, 9). Fedme er et alvorlig helseproblem allerede i barnealder og barneovervekt er relatert til økt morbiditet og mortalitet i voksen alder (10, 11, 12).

Økningen i antall barn med overvekt og fedme viser viktigheten av gode klinisk verktøy for å vurdere overvekt og fedme. Dagens referanser har kun vekt-mot-høyde kurve samtidig som kroppmasseindeks (body mass indeks, kg/m2, (KMI)) er blitt internasjonalt anbefalt til bruk for å vurdere graden overvekt og fedme. KMI-kurver for barne- og ungdomspopulasjonen har manglet i Norge, men er nå laget for første gang i regi av Vekststudien i Bergen.

Hensikt

  1. Skaffe informasjon over lengde/høyde og kroppsproporsjoner. Det sistnevnte innebærer målinger av sittehøyde, armspenn, hodeomkrets, underarmslengde og legglengde.
  2. Skaffe informasjon over forekomsten av overvekt og fedme hos norske barn og unge, sammenligne målinger av kroppsmasseindeks (kg/m2), hudfolder og mageomfang.
  3. Skaffe informasjon om tilveksthastighet.
  4. Kartlegge faktorer som kan påvirke vekst- og vektutvikling hos norske barn.
  5. Utforme klinisk relevante prosentil/SD kurver for en rekke vekstparametere.

Materiale og metode

Design

  1. Tverrsnittsundersøkelse for å kartlegge vekst- og vektparametere. Denne ble gjennomført i perioden november 2003 til desember 2006. Følgende målinger ble gjort:
    • Lengde/høyde og vekt hos 0-19 år gamle barn
    • Hodeomkrets hos 0-15 år gamle barn
    • Sittehøyde og mageomfang hos 4-19 år gamle barn
    • Armspenn, hudfolder, underarms- og legglengde hos 4-15 år gamle barn
  2. Longitudinell undersøkelse for å kartlegge tilveksthastighet. Omtrent halvparten av barna i alderen 6-18 år ble målt ett år senere – da kun måling av høyde og vekt. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 2004-2006.
  3. Kartlegging av faktorer som kan påvirke vekst- og vektutvikling. I denne delen av studien utføres en spørreundersøkelse og kobling av dataene opp mot eksisterende databaser. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i 2006 og 2007. Svarprosenten var 67%. Spørreundersøkelsen inneholder 38 spørsmål til alle foresatte som hadde barn med alder under 15 år på måletidspunktet.
  4. Utforming av klinisk relevante vekstkurver.

Barnepopulasjonen

Tverrsnittsundersøkelsen ble gjennomført i perioden november 2003 til desember 2006 da til sammen 8312 barn i alderen 0-19 år ble inkludert og målt. Barna ble rekruttert fra Bergen basert på tilfeldig stratifisert utvelgelse av helsestasjoner (n = 8), barnehager (n = 34) og skoler (n = 24, derav 19 barne- og/eller ungdomsskoler og 5 videregående skoler). Alle barn ble invitert til å delta, men kun barn der det forelå skriftlig samtykke fra foreldrene og/eller barna om deltakelse, ble målt. På helsestasjonene ble rundt 98 % av tilgjengelige barn målt. Deltakelsesprosenten var 57 % i barnehagene, 69 % i barneskolene (1. – 7. skoletrinn), 53 % i ungdomsskolene (8. – 10. trinn) og i de videregående skolene (1. – 3. trinn) 45 %. Deltidsplass i barnehage, aktiviteter i barnehagen eller på skolen måledagen, reiser og sykefravær var alle faktorer som påvirket oppslutningen i tillegg til at noen ikke ønsket å delta.

Målingene (13)

Barna ble målt av helsesøstere ansatt i studien på helsestasjonene, mens barna i barnehagene og på skolene ble målt av studiesykepleiere som arbeidet i team, to og to sammen. Målingene, utført mellom kl. 08.30 og 13.00, ble ført direkte inn på bærbar datamaskin.

Liggende lengde ble målt opp til to års alder med Harpenden Infant Measuring Table®. Barna ble målt uten bleie. Hodet ble holdt av foreldre inntil hodeplaten, således at den nedre orbitakanten lå vertikalt i plan med øreåpningen. Begge bena ble holdt utstrakt av helsesøster, og den flyttbare platen ført opp til fotsålene.

Høyde ble målt stående fra og med to års alder med Holtain Portable Stadiometer®. Barna ble målt avkledd, men med truse og T-skjorte på. Målingen ble utført uten sko og strømper for å se om fotstillingen var riktig og hælene ikke løftet fra gulvet. Barna ble målt med føttene sammen og med hælene, setet og skuldrene inntil måleren. Dersom håret var tykt, ble det lagt et lett trykk på hodeplaten. Barna ble bedt om «å stå rett» og målingen ble tatt i normal respirasjon. Hodestillingen var slik at nedre orbitakant lå i horisontalt plan med øreåpningen.

Vekt ble målt på helsestasjonen uten bleie med digital spebarnsvekt (Seca®). I barnehagene og på skolene ble vekten målt med truse og evt. BH på med digital personvekt (Seca®).

Ved måling av hodeomkrets ble største hodeomkrets målt med måleband av metall (Lufkin®).

Kvalitetskontroll

Ved starten av hver måledag ble måleutstyr, høyde og lengdemålere, kontrollert. Personvekter på helsestasjonene ble kontrollert to ganger årlig og på skolen eller i barnehagen hver gang de ble flyttet (til ny skole/barnehage). To ganger årlig deltok alle målere i felles måleøkt hvor 10 barn ble målt to ganger av alle målere. Målepresisjonen til målere ble vurdert samt variasjonen mellom målere.

Statistiske analyser

Det ble utført beregninger av utvalgsstørrelse på grunnlag av ønsket statistisk styrke. Prosentilkurver ble utarbeidet med LMS-metoden (14). Dataene er for øvrig analysert med programvarene SPSS, STATA og R.

Relevante hovedresultater

  1. Økning i vekt mot høyde hos barn og unge(15).
    Blant barna i alderstrinnene 4-16 år er forekomsten av overvekt og fedme 12,5 % og 2,1 % hos guttene, og 14,8 % og 2,9 % hos jentene ( jfr. IOTF-cut-offs). Sammenlignet med tall fra 1970-årene er 8 % av guttene og 7,2 % av jentene over 97,5-prosentilen i vekt-mot-høyde fra 1971-4. Forskjellene er størst i øverste prosentilene, mens de laveste er uforandret. Vekstøkningen rammer derfor stort sett en undergruppe i den norske barnebefolkningen. Studien viser også økning i hudfolder. Kun etnisk norske barn inngikk i denne analysen for å gjøre den sammenlignbar med tallene fra 1970-tallet.
  2. Nye vekstkurver for norske barn i alderen 0-19 år(16).
    På grunnlag av datamaterialet fra Vekststudien i Bergen er det utarbeidet nye prosentilkurver for alderen 0-12 måneder (hhv. hodeomkrets, lengde og vekt mot alder), 1-5 år (hhv. hodeomkrets, lengde/høyde og vekt mot alder), 4-19 år (hhv. høyde og vekt mot alder) og 2-19 år (kroppsmasseindeks (KMI) mot alder). På kurvene er det lagt inn grå felt som definerer området mellom median +2,0 til +2,5 standardavvik (s) og området mellom median –2,0 til –2,5 s. På KMI-kurven er det angitt grenseverdier for overvekt, fedme og undervekt. De nye kurvene avspeiler veksten hos dagens norske barnebefolkning og kan erstatte de eksisterende vekstkurver når vekst- og vektutvikling skal følges i primær- eller spesialisthelsetjenesten.
  3. De nye kurvene sammenlignet med eksisterende norske referanse (16).
    Dagens barn i alderen 0-4 år har lengde/høyde og vekt som kun er marginalt endret fra eksisterende vekstkurvene. For eldre barn foreligger derimot en økning i 50-prosentilen for høyde med opp til 3,4 cm hos gutter og 2,5 cm hos jenter. For barn over 4 år har vekt i forhold til høyde også økt, og spesielt gjelder dette øverste prosentilene. Sekulære veksttrender gjenspeiler behovet for nye vekstkurver.
  4. De nye kurvene sammenlignet med internasjonale vekstkurver fra WHO for alderen 0-5år (16). Kurvene til dagens norske barn ligger over WHO-kurvene for fødselsvekt, lengde/høyde, vekt og hodeomkrets for aldersgruppen 6 mnd til 5 års alder, noe som kan gjenspeile foreskjeller i omgivelsene eller vekstpotensialet mellom populasjonene. Disse forskjellende var framdeles tilstede hos de norske barna som ble brysternærte etter retningslinjene av mødre som ikke røykte. (17)
  5. Pårørendes oppfatning av barnas vekst (18).
    Pårørende ble stillt spørsmål om hvordan de oppfattet barnas vekt. Svarene ble så sammenlignet med målte verdier av barna (høyde og vekt med beregnelse av BMI). 71.2 % av foreldrene til barna med overvekt eller fedme oppfattet sine barn som normalvektige. I forskolealder var dette tallet litt over 90%. Slik «blindhet» ovenfor avvikende vektutvikling er også kjent blant helsepersonell. Funnene illustrerer viktigheten av regelmessige målinger av vekt og høyde hos barn og unge.
  6. Mageomfang og mage-for-høyde ratio hos barn 4-18 år (19).
    For første gang er det publisert vekstmodeller for norske barns mageomfang og mageomfang-for-høyde ratio og laget percentiler som er alders og kjønnsjustert. Grenseverdier for mageomfang som best assosierer til IOTF-definert (basert på KMI) overvekt og fedme.  Norske barn ligger i et nedre område når mageomfang er sammenlignet med tall fra USA og flere land i Europa. Vi ser i likhet med mange andre land at gutter har tendens til åha større bukomfang enn jenter.
  7. Hudfolder hos barn 4-16 år (20).
    Oppdaterte referanseverdier med prosentiler for triceps og subscapularis hudfolder og på samme måte som for bukomfang beskrevet hvilken verdi (cut-off) som assosierer best til IOTF definert overvekt og fedme. Vi finner at jenter har mer underhudsfett enn gutter fra tidlig alder, overensstemmende med funn fra andre land. Tidligere arbeid fra Vekststudien har vist at norske barns hudfolder har økt mer siden 70-tallet enn vekt for høyde. Dette kan bety at fettmengden øker hos norske barn på bekostning av muskulatur eller skjelettmengde.

Referanser

  1. Werner B. Sekulära förändringer i kroppslängd. Pediatrisk Endokrinologi 2008;22:6-15.
  2. Sundal A. Hodets største omkrets hos barn fra fødselen til syv års alder. Tidsskr Nor Lægefor 1949;69:688-89.
  3. Sundal A. The norms for height (length) and weight in healthy Norwegian children from birth to 15 years of age. Bergen: Universitetet i Bergen; 1957.
  4. Waaler PE. Anthropometric studies in Norwegian children. Acta Paediatr Scand Suppl 1983;308:1-41.
  5. Knudtzon J, Waaler PE, Skjaerven R, Solberg LK, Steen J. [New Norwegian percentage charts for height, weight and head circumference for age groups 0-17 years]. Tidsskr Nor Lægeforen 1988;108:2125-35.
  6. Knudtzon J, Waaler PE, Solberg LK, Grieg E, Skjaerven R, Steen J, et al. [Height, weight and head circumference of 0-4 year-old children. Data based on the SYSBARN registration and medical register of births]. Tidsskr Nor lægeforen 1988;108:2136-42.
  7. Ebbeling CB, Pawlak DB, Ludwig DS. Childhood obesity: public-health crisis, common sense cure. Lancet 2002;360:473-82.
  8. Chinn S, Rona RJ. Prevalence and trends in overweight and obesity in three cross sectional studies of British Children, 1974-94. BMJ 2001;322:24-6.
  9. Fredriks AM, van Buuren S, Wit JM, Verloove-Vanhorick SP. Body index measurements in 1996-7 compared with 1980. Arch Dis Child 2000;82:107-12.
  10. Whitaker RC, Pepe MS, Wright JA, Seidel KD, Dietz WH. Early adiposity rebound and the risk of adult obesity. Pediatrics 1998;101:E5.
  11. Engeland A, Bjorge T, Sogaard AJ, Tverdal A. Body mass index in adolescence in relation to total mortality: 32-year follow-up of 227,000 Norwegian boys and girls. Am J Epidemiol 2003;157:517-23.
  12. Sayer AA, Syddall HE, Dennison EM, Gilbody HJ, Duggleby SL, Cooper C, et al. Birth weight, weight at 1 y of age, and body composition in older men: findings from the Hertfordshire Cohort Study. American J Clin Nutr 2004;80:199-203.
  13. Juliusson P, Vinsjansen S, Nilsen B, Sælensminde H, Vågset R, Eide G, et al. Måling av vekst og vekt: En oversikt over anbefalte teknikker. Pediatrisk Endokrinologi 2005;19:23-9.
  14. Cole TJ. The LMS method for constructing normalized growth standards. Eur J Clin Nutr. 1990;44:45-60.
  15. Juliusson P, Roelants M, Eide G, Hauspie R, Waaler P, Bjerknes R. Overweight and obesity in Norwegian children: Secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 2007;96:1333-7.
  16. Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Brknes R. Vekstkurver for norske barn. Tidsskr Nor Legefor  2009;129:281-6.
  17. Júlíusson PB, Roelants M, Hoppenbrouwers K, Hauspie R, Bjerknes R. Growth of Belgian and Norwegian children compared to the WHO growth standards: Prevalence below –2 and above +2 standard deviations and the effect of breastfeeding. Arch Dis Child 2011;96:916-21
  18. Júlíusson PB, Roelants M, Markestad T, Bjerknes R. Parental perception of overweight and underweight in children and adolescents. Acta Paediatr 2011;100:260-5.
  19. Brannsether B, Roelants M, Bjerknes R, Júlíusson PB. Waist circumference and waist-for-height ratio in Norwegian children 4-18 years – reference values and cut-off levels. Acta Paediatrica 2011;100:1576-82.
  20. Brannsether B, Roelants M, Bjerknes R, Júlíusson PB. References and cut-offs for triceps and subscapularis skinfolds in Norwegian children 4-16 years of age. Eur J Clin Nutr 2013;67:928-33.